Dovrefjells moralske landskap

Abstract

Dovrefjell har en spesiell posisjon i norsk bevissthet og historie gjennom sine høyt skattede natur- og kulturverdier, blant annet som et leveområde for deler av den siste gjenlevende villreinstammen i Europa. Likeledes betyr området mye for de tilgrensende lokalsamfunnene, både som næringsgrunnlag og som en identitetsmarkør. Til grunn for forvaltningen av Dovrefjell ligger troen på at det er mulig å oppnå både et godt vern og en utstrakt bruk. Men er det mulig å oppnå vinn–vinn-situasjoner all den stund det er splid i synet på om hva som er «riktig», «galt», «passende» og

«upassende»? På Dovrefjell finner vi både moralens landskap og landskapets moral.