Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorStorstad, Oddveig
dc.contributor.authorHolte, Kari Anne
dc.contributor.authorAas, Oddfrid
dc.date.accessioned2015-11-25T14:40:20Z
dc.date.accessioned2015-11-26T08:44:07Z
dc.date.available2015-11-25T14:40:20Z
dc.date.available2015-11-26T08:44:07Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.citationRapport 10/2013 Norsk senter for bygdeforskning. 77 p. Norsk senter for bygdeforskning, 2013nb_NO
dc.identifier.issn1503-2035
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2365813
dc.description-nb_NO
dc.description.abstractBasert på svar fra 2967 norske bønder presenteres det i denne rapporten noen enkeltresultat fra undersøkelsen Landbruk og arbeidshelse 2012. De resultater som presenteres er representative for gruppen av alle norske bønder, men som alle utvalgsundersøkelser har den den svakhet at det er usikkerhet knyttet til resultatene. Den vil være godt egnet til å belyse sammenhenger innenfor temaet helse og ulykker i landbruket, men skal brukes med forsiktighet når det gjelder å si noe bastant om antall ulykker i landbruket. Likevel er dette tallmaterialet noe av det beste vi har for å si noe om hvor mange ulykker det er i norsk landbruk og hvem det er som rammes av disse ulykkene. Hvert år utsettes 16 prosent av norske bønder for minst én nesten-ulykke, åtte prosent for minst en ulykke uten personskade og seks prosent for minst en ulykke med personskade. I tillegg er det årlig fem prosent andre personer som utsettes for en ulykke på et gårdsbruk. Men dette er altså kun minimumsanslag. Det er ikke gitt at alle husker alle små og store ulykker tilbake i tid. Med utgangspunkt i informasjon om 208 ulykker som i løpet av de siste fem årene har rammet andre enn bonden selv, gis det i rapporten oversikt over hvem som rammes, når, hvor og hvordan ulykken skjer og konsekvenser av ulykken. Rapporten inneholder i tillegg en rekke data om ulykker som rammer bønder. Det gjelder både ulykker med og uten personskader, og det gjelder nestenulykker. Vi ser for eksempel at flere ulykker skjer i høstonna enn i våronna, og at de har en tendens til å inntreffe fra midt på dagen og utover. Men samtidig er det store bildet at ulykker i landbruket skjer hele året, på alle tidspunkt av døgnet hele uka igjennom og på alle steder på gården selv om flere ulykker skjer i fjøs og andre driftsbygninger. Likevel er det verdt å merke seg at dette ikke nødvendigvis betyr at det å være i fjøset/driftsbygninger medfører en større ulykkesrisiko. Skal man kunne si noe om risikoen må man se det i forhold til hvor mye tid bonden bruker på ulike steder på gården. I rapporten gis det også oversikter over typer av ulykker og hvilke arbeidsoppgaver og arbeidsredskaper som var i bruk da ulykken inntraff. Vi har også data om hva bonden mener var årsaken til ulykken, og her er uoppmerksomhet og hastverk de to grunnene som nevnes oftest. Oppfatningen synes å være at ulykker bare er noe som skjer, til tross for at man egentlig visste bedre, eller visste at de skulle ha gjort det annerledes. I rapporten analyseres ikke årsakssammenhenger direkte – det er noe vi vil gjøre i etterkant og presentere i senere publikasjoner, men det gis oversikt over en lang rekke faktorer som kan forklare at ulykker skjer og at noen rammes oftere enn andre. Dette er forhold som går på bondens syn på sikkerhet, forhold til HMS,arbeidsmengde og arbeidsbyrde, egen psykisk og fysisk helse og andre faktorer. I det videre arbeidet på prosjektet vil vi bruke disse variablene til å gi grundige analyser av årsakssammenhenger som vil bli presentert i andre publikasjoner.nb_NO
dc.description.abstractBased on responses from 2,967 Norwegian farmers, this report offers results from the Agriculture and Occupational Health survey (2012). Though the results presented are representative of all Norwegian farmers, like all sample survey results they are associated with uncertainty. Nevertheless, the data are well suited to elucidate relationships among agricultural health and accidents but should be interpreted with caution, especially when drawing substantial conclusions regarding the number of agricultural accidents. Regardless, these figures are most applicable to reporting both how many accidents occur among Norwegian agriculturists and who is affected by these accidents. Each year 16 percent of Norwegian farmers experience at least one near-miss accident, while eight percent experience at least one accident without injury and another six percent one accident with injuries. Furthermore, another five percent of people annually are exposed to an accident on a farm. These estimates are only minimums; there is no guarantee that farmers who have answered the questionnaire remember each major and minor accident. The data regarding 208 accidents during the last five years that have affected people other than farmers indicate who has been affected, as well as when, where, how the accident happened, and the accident’s consequences. The report also contains a great deal of data regarding accidents directly affecting farmers. Accidents with and without injuries, as well as near-misses, are all described in the report. It is clear, for example, that more accidents happen in the fall than in the spring and that accidents tend to most often occur during and after midday. The big picture, however, shows that agricultural accidents occur year-round, at all times during all days, and at all farm locations, though the majority occur in barns and other outbuildings. Nevertheless, it is worth noting that this majority does not necessarily mean that being in a barn or another building entails a greater risk of accident. If anything, the number of accidents must be seen in relation to the amount of time farmers spend at different farm locations. The report also lists the accident type and both the tasks and tools involved in the context of each accident. It also reports data regarding the causes that the farmers involved attribute to the accident, of which ‘inattention’ and ‘haste’ occur most often. Altogether, the farmers’ reports suggest that accidents are simply something that happen, regardless of how well informed or prepared the farmers are, though most farmers admit that the tasks should have been performed differently. The report does not directly analyse causal relations, for we wish to perform this analysis later for published reports. As it stands, this report provides an overview of a number of factors that can nevertheless explain why accidents happen and why some farmers are affected more often than others. We will use different variables in further work to provide a thorough analysis of causal relationships. This is analysis that will be presented in other publications.nb_NO
dc.description.sponsorshipNorges forskningsråd og styret for forskningsmidler over jordbruksavtalennb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesRapport;10-2013
dc.relation.urihttp://www.bygdeforskning.no/nyheter/ny-rapport-ulykker-og-arbeidsmiljoe-i-landbruket
dc.rightsNavngivelse-IngenBearbeidelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nd/3.0/no/*
dc.subjectarbeidsulykkernb_NO
dc.subjecthelsenb_NO
dc.subjectarbeidsmiljønb_NO
dc.subjectlandbruknb_NO
dc.titleUlykker og arbeidsmiljø i landbruket. Et første overblikk over sentrale HMS-forholdnb_NO
dc.title.alternativeAccidents and working in agriculture. A first overview of key HSE issues from a survey among Norwegian farmersnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2015-11-25T14:40:20Z
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO
dc.source.pagenumber77nb_NO
dc.identifier.cristin1070757
dc.relation.projectNorges forskningsråd: 208053nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-IngenBearbeidelse 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-IngenBearbeidelse 3.0 Norge