Bioenergi mellom nasjonal politikk og regional variasjon - en sammenlignende studie av omfang og drivkrefter i Hedmark, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Rapport 6/09

Abstract

Norge må øke andelen fornybar energi, bl.a. bioenergi. Andelen bioenergi er i dag 6-7 %, litt over gjennomsnittet i EU. Det politiske målet er dobling i bioenergibruken innen 2020. I studien viser vi hva bioenergi betyr for energiforsyningen i ulike deler av landet. I dag kommer det meste av bioenergien fra skog og brukes mest til oppvarming. På kort sikt vil økningen i bioenergi være varme fra forbrenning av flis og pellets. Det er store regionale forskjeller i bioenergibruken, fra Hedmark med andel på over 20 % av stasjonær energibruk til Vestlandet med under 4 %. Områder med store skogressurser og et aktivt skogbruk bruker mest bioenergi. Landbruksfylker bruker mest bioenergi og mindre elektrisitet i oppvarmingen enn andre fylker. Det er skogressurser nok til minst å doble produksjonen av bioenergi, også i regioner med lav andel bioenergi i dag. Bruken av bioenergi øker svakt som følge av økt el-pris etter år 2000 og utbygging av fjernvarme og lokale varmesentraler. Investeringsstøtte har vært viktig for denne utviklingen. Det siste året har også flere virkemidler blitt innført, bl.a. tilskudd til hogst av gjengroingsvirke og rydding, samt fjerning av rabattert kjelkraft til varmeproduksjon. Disse virkemidlene er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å doble bioenergibruken innen 2020. En del forbedringer i lønnsomhet kan oppnås gjennom økt kunnskapsnivå og bedre teknologibruk i forsyningskjedene. En feed-in tariff (prisstøtte) ville være et effektivt virkemiddel for å fylle det gjenstående gapet . Et slikt system har ikke vært brukt i Norge, men anvendes i andre land for å sikre forsyning av fornybar energi, bl.a. i Tyskland. Myndighetene bør utrede dette virkemidlet som ledd i å nå målet om doblet bioenergibruk innen 2020. Analysen i studien er komparativ, og vi benytter ulike statistikker fra Statistisk sentralbyrå, offentlige dokumenter og internasjonal forskningslitteratur som datagrunnlag, supplert med vurderinger fra partnerne på prosjektet.