Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorForbord, Magnar
dc.contributor.authorStorstad, Oddveig
dc.date.accessioned2015-11-26T14:13:24Z
dc.date.accessioned2015-12-16T14:13:22Z
dc.date.available2015-11-26T14:13:24Z
dc.date.available2015-12-16T14:13:22Z
dc.date.issued2008
dc.identifier.citationRapport 2/08 44 p. Norsk senter for bygdeforskning, 2008nb_NO
dc.identifier.issn1503-2035
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2367937
dc.description-nb_NO
dc.description.abstractI Norge er det regler om boplikt på landbrukseiendom. Ved konsesjonsfri overdragelse er regelen at det er boplikt (lovbestemt boplikt), men det kan søkes om fritak. Ved over-dragelser som krever konsesjon skal det vurderes om det er behov for å sette boplikt som et vilkår og da ut fra de formål konsesjonsloven skal fremme. Kommunene er primærinstans i begge typer saker. I denne undersøkelsen av saker i 15 kommuner behandlet i året 2006 har vi studert hvordan kommunene forholder seg til og praktiserer regelen om boplikt på landbrukseiendom. Søknader om fritak fra lovbestemt boplikt kommer gjennomgående fra små landbrukseiendommer. Ingen søknader gjaldt eiendommer med mer enn 150 dekar dyrket areal. Det ble ikke gitt varig fritak på eiendommer med over 70 dekar dyrket areal og ikke tidsbegrenset fritak på eiendommer med over 90 dekar dyrket areal. Vanlige grunner til å innvilge fritak er svakt landbruksmessig ressursgrunnlag. Ved avslag henvises det til behovet for å styrke bosettingen, men dess mindre eiendommen er, dess vanskeligere er det å bruke dette argumentet. I den grad konsesjonssakene gjelder landbruk dreier det seg om større eiendommer enn for fritakssakene (80 dekar dyrket areal i gjennomsnitt). Typisk er det her langt mer vanlig å stille krav om boplikt (mer enn 80 prosent av sakene). Men også her synker tilbøyeligheten til å sette vilkår om boplikt med synkende størrelse på eiendommen og redusert kvalitet på bebyggelsen på eiendommen. Selv om vi vurderer at begrunnelsene i enkelte fritakssaker er mangelfull, er hovedkonklusjonen at regelen om boplikt i landbruket i det store og hele praktiseres etter de lover og retningslinjer som gjelder, inkludert be-stemmelser om kommunal skjønnsutøvelse. Imidlertid synes det vanskelig å leve opp til kravet om at bosetting skal tillegges særlig vekt ved avgjørelser av fritak fra boplikt. Effektiviseringen i landbruket setter grenser for i hvilken utstrekning en kan bruke boplikten til å sikre bosetting. Dette er i seg selv ikke noe argument verken for å avvikle eller beholde boplikten, men det viser behovet for å utøve skjønn i slike saker.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesRapport;02/2008
dc.rightsNavngivelse-IngenBearbeidelse 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nd/3.0/no/*
dc.subjectbopliktnb_NO
dc.subjectlandbruknb_NO
dc.subjectpraktiseringnb_NO
dc.subjectkonsesjonnb_NO
dc.subjectkonsesjonspliktnb_NO
dc.subjectfamilieoverdragelsernb_NO
dc.subjectkommunenb_NO
dc.titlePraktisering av regelen om boplikt på landbrukseiendom: En analyse basert på saker i utvalgte kommuner. Rapport 2/08nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2015-11-26T14:13:24Z
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO
dc.source.pagenumber44nb_NO
dc.identifier.cristin891829
dc.relation.projectForskningsmidler over jordbruksavtalen 200701845-/711nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-IngenBearbeidelse 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-IngenBearbeidelse 3.0 Norge