Boplikt i landbruket. En analyse av kommunal praksis

Abstract

Undersøkelsen som gjennomgås i denne rapporten inngår i et prosjekt for å klarlegge om regelen om boplikt i Norge virker etter intensjonen. I rapporten er det boplikten knyttet til landbrukseiendommer som undersøkes. Å styrke eller sikre bosetting fremheves ofte som hovedgrunnen for å ha en regel om boplikt. Men opprinnelsen til at boplikt ble innført var å sikre selveie på landbrukseiendommer. Om-fanget av søknader om fritak fra den lovbestemte boplikten og i hvilken grad kommunene setter vilkår om boplikt ved konsesjon kan gi et bilde på hvordan regelen om boplikt praktiseres. På grunnlag av analyse av data fra KOSTRA og SSB finner vi at forskjeller mellom kommunene når det gjelder antall søknader om fritak fra den lovbestemte boplikten først og fremst forklares med landbrukets betydning i den enkelte kommune. Antall søknader om fritak reduseres også desto lenger nord i landet en kommer. Samme tendens er det m.h.t. konsesjonssøknader. Dess lenger nord, dess oftere settes det vil-kår om boplikt. Antall søknader om fritak fra boplikten og antall innvilgede søknader om varig fritak øker med økt andel Frp-representanter i kommunestyret. Sannsynligheten for at en konsesjonssøknad innvilges uten vilkår om boplikt er størst i ”Frp-kommuner” og minst i kommuner der Sp og/eller SV har stor innflytelse. Sannsynligheten for at en konsesjonssøknad innvilges med boplikt er større i kommuner hvor landbruket har stor betydning.

Boplikt i landbruket. En analyse av kommunal praksis