Redusert matsvinn og endret kosthold – muligheter for beregning av effekt på klimagassutslipp fra jordbruket

Abstract

Denne rapporten presenterer datagrunnlag for matsvinn og kosthold og mulighetene for å beregne hvilken effekt redusert matsvinn og endret kosthold vil ha på klimagassutslipp fra det norske jordbruket. Redusert matsvinn og endret kosthold vil endre etterspørselen etter mat, som vil påvirke jordbruksproduksjonen og på den måten også påvirke størrelsen på klimagassutslippet fra jordbruket. Endret etterspørsel etter mat inngår som del B i klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringen, og det er ønskelig å utvikle en metode som kan skille effekten av endret etterspørsel etter mat, fra effekten av andre tiltak i jordbruket, på observerte endringer i klimagassutslipp. Muligheten for å følge utvikling i reduksjon av matsvinn er god, takket være Bransjeavtalen for matsvinn, som inkluderer innsamling av data og bearbeiding av disse. Matforsyningsstatistikken er en årlig framstilling av de mengdene matvarer som er tilgjengelig for det norske markedet, både norskprodusert og importert. Kombinert gjør disse datagrunnlagene det mulig å følge hvordan utviklingen i både matsvinn og kosthold, og hvordan endringer påvirker etterspørsel av norskprodusert mat. Måletidspunkt for matsvinn i primærleddet gjør at det er hensiktsmessig at det ikke inngår som en del av matsvinn i resten av verdikjeden for mat. Matsvinn på primærleddet måles som andel av totalt høstet/slaktet/plukket matvare, som gjør det enkelt å koble til jordbruksproduksjon. Målet om redusert klimagassutslipp tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Klimaavtalen, skal måles i forhold til referansebanen for utslipp som ble laget til Nasjonalbudsjettet 2019. Referansebanen er basert blant annet på framskrivninger av dyretall, som igjen bygger på forventet befolkningsframskriving og forventninger til etterspørsel av melk, kjøtt og egg. Framskrivning av dyretall gir dermed også framskrivning av etterspørsel etter melk, egg og kjøtt, som kan sammenlignes med observert etterspørsel. For andre jordbruksprodukter som korn, bær og poteter, er det ikke like enkelt å lage framskrivning for etterspørsel som samsvarer med referansebanen for utslipp...