Forsyningskjeder for bioenergi - nettverk og kritiske faktorer. Rapport 1/11

Abstract

Bioenergi kan gi fornybar energi og være en inntektsmulighet i distriktene. Myndighetenes mål er at bioenergibruken dobles innen 2020. Samtidig viser studier at det er krevende å oppnå god økonomi. Likevel etableres nye virksomheter. Det kan være mange årsaker til dette. Det vi undersøker i denne studien er om noe av forklaringen ligger i organiseringen av forsyningskjedene. Vi analyserer seks forsyningskjeder som bl.a. inkluderer små, nye selskaper etablert av bønder og skogeiere. Fire av casene ligger i etablerte skogområder og to i skogreisingsområder. Typisk for forsyningskjedene er at råstoffet er mindreverdig skogs- og trevirke. Dette flises og forbrennes og produserer vannbåren varme. Det er to hovedtyper kunder. Til kommuner, bl.a. skoler, leverer selskaper av bønder og skogeiere ferdig varme fra egenprodusert flis i lokale varmesentraler som de drifter. Til fjernvarmeselskaper leverer de brensel (flis). Arbeidsdelingen i kjedene varierer. I noen kjeder dekker en aktør veldig mange av aktivitetene, mens i andre deler flere aktører på oppgavene. Typisk er også at aktørene er involvert i mer enn en forsyningskjede, for eksempel skogbruk eller jordbruk i tillegg til produksjon av biovarme. På denne måten utnyttes menneskelige og maskinelle ressurser mer optimalt og forsyningskjedene fortoner seg mer som nettverk enn enkle kjeder. Dette kan være noe av forklaringen på hvorfor bioenergien ekspanderer på tross av at lønnsomheten synes svak. En annen viktig faktor er det offentliges rolle. Engasjement på kommunalt nivå er viktig for etablering. For den videre eksistens av kjedene er kommunens rolle som kunde viktig, i kombinasjon med ulike former for økonomisk, statlig støtte. For å redusere økonomisk risiko er flerårige avtaler med prisregulering også essensielt. Rapporten drøfter noen forutsetninger og sider ved den videre utvikling av bioenergi i Norge.