Flere kvinner i styrerom - katalysator for profesjonalisering av styrearbeid?

Abstract

tidsskrift for kjønnsforskning 200 Innledning Da Stortinget i 2003 vedtok at det skulle være minimum 40 prosent kvinner i allmennaksjesel- skapenes (ASA) styrer innen 2008, vedtok styret i Norsk Landbrukssamvirke at deres organisa- sjoner skulle oppfylle samme krav innen styre- valgene i 2009. Fra 2003 til 2009 økte kvinnean- delen blant eiervalgte medlemmer i landbruks- samvirkets styrer fra 17 til 39 prosent. For Norsk Landbrukssamvirke handlet dette om å være i forkant av et tilsvarende lovpålegg for samvirke- organiserte selskaper. I tillegg var det et ønske om å fremstå som en moderne organisasjon som kunne sammenlignes med næringslivet for øvrig. Slik ville landbrukssamvirket frigjøre seg fra gubbestempelet som hefter ved landbruks- relatert virksomhet (Bjørkhaug 2011). Langs debatten om kvotering av kvinner til styrer løp det også en diskusjon om profesjonalisering av styre- og ledelsesarbeid ellers, både i Norge og internasjonalt (Huse 2007). I nyere tid har ram- mene for styrearbeid endret seg gjennom for- malisering av rutiner og praksiser, og en kan si at styrearbeid har blitt profesjonalisert. Denne artikkelen diskuterer hvorvidt man kan si at en mer balansert kjønnssamme nsetning har bidratt til profesjonalisering av arbeidet i styrene, og hvordan dette i så fall har skjedd. Analysene baseres på observasjon av styremøter og dybde- intervjuer med kvinner og menn med styreverv i fire utvalgte styrer innenfor landbrukssamvirket og dreier seg om styremedlemmenes erfaringer med at flere kvinner komm er inn i styrene, hvor- dan styrearbeidet utføres og har endret seg over tid, og hvilken betydning kjønn har i styre- rommet.